4 nuters tur 10.07.2018

Da er ferien over, i alle fall for en stund. Vi er tilbake i sporet. Etter en kort diskusjon i bilen ble vi enige i å kjøre til Gramstad igjen og ta den turen jeg tok for 2 uker siden, bare gå i motsatt retning og finne Kallandsnuten, som jeg ikke fant.

I stekende solskinn gikk vi oppover veien fra parkeringsplassen og tok til venstre. Herfra gikk vi oppover til vi kom til en veiviser. Her hadde vi vært før, den gang vi gikk opp til Fjogstadnuten. Det var her vi gikk en merket løype som ikke var skiltet. Her gikk vi nå og lette etter en sti opp til Kallandsnuten. Vi fant stien. Den var merket, men ikke skiltet, den var nesten gjengrodd. Virket som om ingen brydde seg om denne nuten. I seg selv ingen utfordring alene, men sammen med de 3 neste, ble det en utfordring likevel. Nuten ble den første på vår tur i dag.

Som seg hør og bør, ble den første kaffekoppen inntatt her.

Herfra gikk turen til Fjogstadnuten. Det var lite folk å se her. Vi så et par personer et godt stykke fra oss. De kom ikke opp til skiltet.

Dette var nut nr 2. Også her måtte vi også ha en kaffekopp. En på hver nut.

Så gikk turen videre mot Dalsnuten. På denne stien traff vi ingen før vi kom ned til vannet og skulle starte oppstigningen. Her var det mange som var på vei oppover. Det er som jeg har sagt, her er det alltid mye folk. Å gå alene her er ingen fare.

Halvveis oppe i bakken kom det 3 ungdommer «spurtenende» oppover med svære ryggsekker på ryggen. Jeg spurte om de hadde tenkt å overnatte på toppen med de svære oppakningene på ryggen. Da lo de og svarte nei, det var paraglider skjermer i bagasjen. Da vi kom til toppen var de i full gang med forberedelsene til å hoppe.

I det flotte været var det mange på toppen. Alle ble nysgjerrige på hva de drev på med og var spente på å se når de hoppet. Alle 3 hoppet etter hverandre i rekke og skulle lande ved parkeringsplassen på Dale. Vi klarte ikke se dem alle i flukten, men håper de landet trygt.

Så var det tid for lunsj. Smakte godt, selv om det bare var brunost på skivene.

Dette var nut nr 3.

Øvre Eikenuten var vårt neste mål. Turen fra Dalsnuten til Øvre Eikenuten ble lenger enn vi hadde trodd, skyldtes nok at vi ble noe slitne i bena etter hvert, men opp skulle vi. Målet vi hadde satt oss skulle gjennomføres, i alle fall så lenge vi ikke ble hindret av andre ting, f.eks. været.

Opp kom vi, så nå hadde vi altså tatt en 4 nuts tur. Meget bra, om jeg må si det selv.

Også her måtte vi puste ut med en kopp kaffe. Vel fortjent syntes jeg.

Så er det bare å takke Helge O. for turen i et aldeles praktfullt vær.

Ut på tur igjen neste tirsdag. Hvor den blir er foreløpig en hemmelighet, men tur kan jeg love.

Temperatur: ca 22 grader
Lengde: ca 7 km
Max høyde: 329 moh
Total oppstigning: 298 m

Trudelutt
Martin