3 nuters tur 26.06.2018

Hei.

I disse ferie tider er det ikke lett å få en turkamerat. Jeg prøvde noen uten hell. Så jeg besluttet å gå opp til Dalsnuten alene, dvs jeg regnet med at det var mange andre også som tok turen opp på denne populære toppen.

Jeg kjørte opp til Gramstad parkerte på den store parkeringsplassen, det var bare et par biler der da jeg parkerte.

Det var ganske tørt oppover, så jeg bestemte meg for å gå opp på Øvre Eikenuten først. På veien opp, kom det det et eldre par nedover. Jeg kom litt i prat med disse. Jeg fortalte at jeg hadde tenkt meg opp på Dalsnuten etter denne toppen. Du har vel tenkt å ta Fjogstadnuten i samme slengen da, spurte de. Jeg hadde egentlig ikke tenkt det, men kommentaren ble sittende fast i hjernen. Jo mer jeg tenkte på det, jo mer bestemt ble jeg på å gjøre det.

Vel oppe på toppen satte jeg meg ned og tok en kopp kaffe.

Så ruslet jeg ned igjen og over mot Dalsnuten. Her var det lite folk å se, traff bare på en dame. Hun så ikke opp engang, så vi bare passerte hverandre uten å si et ord.

Men, da jeg kom til foten av fjellet var det flere folk å se.

 Dalsnuten i siktet

Jeg kravlet meg opp til toppen. Toppen var ganske så befolket, og her inntok jeg min medbrakte

«delikate» lunsj. (Tørre skiver med urteost). Alt smakte fortreffelig her oppe.

Så bar det nedover igjen, ikke samme veien som opp, men den bratteste veien ned. Her traff jeg på noen unge mødre som hadde små barn med seg, til og med en i bæremeis. Kunne ikke la være å rose mødrene som lærer barna tidlig å gå i fjellet.

Nede på flaten jobbet en gravemaskin med å legge steiner på stien for at det ikke skulle være bløtt å gå. Når det er ferdig kan man sannsynligvis gå opp på joggesko uten å bli våt på beina.

Her deler også veien seg hvor den ene veien går tilbake til Gramstad og parkeringsplassen, mens den andre fører opp til Fjogstadnuten.

Veien opp var godt merket, så det var ikke vanskelig å finne frem. Nesten oppe var det et vei skille skilt som viste rundturen tilbake til Gramstad.

Etter en kaffekopp der og gikk jeg tilbake mot skiltet, trodde jeg, men jeg hadde nok passert det ved å bruke en annen sti. Jeg måtte således snu og komme inn på rett sti igjen. Nu gikk alt så meget bedre.

På parkeringsplassen var det nå nesten fullt av biler. Tydeligvis var det nå mange som ville opp til Dalsnuten.

Takk til meg selv for en flott tur.

Lengde: ca 6 km

Været: Litt grått, men opphold.

Temperatur: ca 14 grader

Høyeste punkt: 323 moh

Oppstigning: 307 m

Trudelutt