2 nuters 17.07.2018

 

Hei,

Som vanlig ble det ingen lang diskusjon i bilen hvor vi skulle dra i dag. Vi har over lenger tid snakket om Bukkaknuten og Nonsknuten som vi hadde gjort 2 forsøk på å nå tidligere. Terrenget opp fra Veraland har alltid vært voldsomt bløtt, så nå tenkte vi at i denne tørke perioden måtte det være ideelt å gå.

Kjøre til Veraland ved Tengesdalsvatnet og så traske oppover. Været var bra så alt låg egentlig perfekt til rette for denne turen.

Terrenget oppover var steinet og vanskelig å gå på. Men, som vi trodde det var tørt og fint, så vi kom oss fint oppover. Vi er jo nå så fjellvante at dette skulle ikke være noe problem.

Noen kjente skapninger traff vi og på, skal si det ble stor gjensyns glede.

Da vi kom opp de første bakkene, åpnet det seg norsk natur på det vakreste. Vi måtte av og til stoppe opp for å nyte synet. Vanligvis går vi  med nesen vendt mot bakken for å se hvor vi trør.

Etter hvert fant vi ut at det var mye lenger enn vi hadde trodd. Rett før vi kom til Bukkeknuten måtte vi sette oss ned og ta en kopp kaffe med noe å spise til. Klokka var jo 12, så det var tid for lunsj.

Vi satt ikke lenge for vi hadde jo ikke nådd den første toppen enda. Vi trasket videre og det tok ikke så lange tiden før vi var på Bukkeknuten.

472 moh

Her var det stilt, ingen vind, ikke en lyd, bortsett fra den vi lagte selv. Mange bilder ble tatt.

Så bar det videre mot Nonsknuten. Det var ikke så stor avstand mellom disse toppene, men det blir alltid et stykke å gå når du er i fjellet.

Her tok vi som vanlig bilder av hverandre ved stedsskiltet og så skrev vi oss inn i gjesteboken.

Mens vi var der kom disse 2 kjekke damene på besøk. De hadde kommet opp over Dyrafjellet. Der var vi i fjor, så dit hadde ikke vi tenkt oss denne gangen. Men, de var hyggelige og tok mer enn gjerne bilder av oss begge.

Så på nedturen dukket denne steinen opp. Den har i ettertid fått en del oppmerksomhet, kan man si. En lurte på hvem sin p… dette var. Jeg måtte skynde meg å nekte for at dette var et selfi bilde, kanskje et forstenet troll. Hvem vet?

Returen gikk gjennom Svedalen. Men underveis måtte vi ha en kopp kaffe og hver sin skolebolle. Jeg kan forsikre at det smakte fortreffelig.

Det er rart å tenke på, på disse fjelltoppene har vi nettopp vært. Ser så langt og vanskelig ut.

Jeg har en filosofi: Det er bare å ta ett skritt om gangen, så går det så bra.

Som nevnt tidligere, det ble en lang tur, men du verden så kjekt. Man tåler litt verk i kroppen etter en slik opplevelse.

 Været: Stort sett fint, men det kom noen mørke skyer på slutten. Noen ørsmå dråper kjente vi og, men ikke nok til å bli våt. Det buldret og brakte litt og, men langt vekke.

Temperatur: ca 23 grader

Lengde: ca 10 km

Varighet: 5 timer

Max høyde: 472 moh

Total oppstigning: 228 m                

Takk for turen

Trudelutt

Martin