Denne
gang hadde vi bestemt oss for Øykjafjell, nabo fjellet til Skrussfjell.
Vi
parkerte på samme parkeringsplass som sist. Planen var at vi skulle gå den same veien
vi gikk opp til Skrussfjell et stykke til vi kom til et veiskille. Men, da måtte
vi opp den same steinura som sist. Vi sjekket på kart tavla om det var en annen
rute vi kunne gå. Rett bak tavla gikk det en umerket sti som vi regnet med
ville føre oss opp til målet. Vi bestemte oss for å prøve den, da ville vi
unngå ura oppover.
Det
gikk fint. Det var litt lenger å gå, men det er jo for å gå vi er på tur. Etter hvert kom vi inn på same sti som sist og klatret oppover. Ingen av oss kunne huske noe fra sist gang vi
var oppe, det var egentlig mer krevende enn vi hadde trodd.
Vel
fremme ved målet var det bare å skrive seg inn I “manntallet” og finne frem
kaffe og noe å bite i. Heller ikke denne
gang hadde Helge O brunost på skivene, stakkars mann.
Nå
må du skjerpe deg Lillian.
Så
noen naturbilder knipset underveis. Det er et vakkert land vi bor i.
”Me
e heldige, og me e heldige som e I stand te å ta oss ut I den flotte naturen vår.”
Turen
var nok noe lenger og vanskeligere enn vi hadde sett for oss I utgangspuntet,
selv om vi hadde vært oppe før.
Nå
er det mye “reprise” fremover, da vi nå har vært oppe på de fleste toppene I Sandnes
området.
Dette
er ura vi unngikk oppover, men måtte forsere nedover
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar