Hei,
Herfra startet turen.
Så ble det
tirsdag igjen og ny fjelltur. Som jeg nevnte i min forrige blog, så hadde vi
bestemt at vi skulle opp til Resasteinen denne gang. Som sagt så gjort. Vi
kjørte til Dale og parkerte der, og herfra startet turen. Vi var begge klar
over at dette kom til å bli en tøff tur.
Etter et par
hundre meter startet oppturen.
Det var en
lang og bratt bakke oppover i skogsterreng med relativt greit underlag å gå på.
Vi stoppet litt opp et par tre ganger og talte til ti. Opp skulle vi, vel vitende
om at vi hadde mer i vente.
Det ser ikke
så bratt ut på bildene, men jeg kan love at det er en tung start på turen.
På toppen av
denne bakken kom vi til Dalevatn. Her delte stien seg. Det var flere turer vi
kunne velge her, men vi skulle opp til Resasteinen. Da var det bare å ta til
høyre og gå over demningen. Her måtte vi vente på 2 damer som kom imot oss.
Vi kan ikke si
annet enn at det er en flott natur vi har. Herlig å kunne ta seg ut og benytte
den.
Men, så
begynte det virkelige slitet. Oppover i meget ulendt terreng. Her måtte vi ha
et par tellinger underveis. Mens vi tok en pust i bakken kom det et ungt par fra et orientalsk land nedover. De snakket litt gebrokkent norsk, men jeg er ikke sikker på om de
forstod alt vi sa. Men, vi klatret videre oppover og langt om lenge, føltes i alle fall
sånt, nådde vi toppen på Jødefjellet. Da måtte vi sette oss og ta en matbit og
kaffekopp. Det smakte vidunderlig, selv om jeg bare hadde brunost på skivene.
Oppå toppen
traff vi på denne karen. Har gikk også motsatt vei. Alltid kjekt med en liten prat med
ukjente folk.
Nå var det
ikke langt igjen til den store steinen. Vel fremme måtte vi ta noen bilder og
skrive oss inn i gjesteboken. Det var lagt ut ny bok, for 1. mai, da jeg var
her sist, var borte.
Da vi startet på nedturen traff vi på denne karen som vi og slo av en prat med.
Rett før vi startet selve nedstigningen, satte vi oss ned i
stien for å ta en kopp kaffe. Vi regnet ikke med turgåere akkurat da, så vi tok
sjansen. Men, da Helge akkurat skulle ta en bit av skolebollen, kom det først
et svensk par som gikk nedover. Så kom det flere oppover, en var også engelsktalende
utlending..
Vi lot oss ikke forstyrre, spiste skolebollene og drakk
kaffen mens vi slo av en prat med de forbipasserende.
Det var relativt vondt og vanskelig å gå nedover, men vi har
vært i krigen før, så det klarte vi meget bra. Skulle bare mangle.
Da er det bare å takke for turen og se frem til tur neste tirsdag. Hvor ferden går da har vi ikke bestemt, men vi finner nok på noe.
Været: Fint turvær, lettskyet og fin temperatur, ca 20 c
Lengde: ca 7 km
Max høyde: 335 moh
Total oppstigning: 326 m
Varighet: ca 4 t
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar