fredag 24. august 2018

Sokkaknuten 23.08.2018

Hei,





I dag ble det en ekstra  fjelltur med Merete og Atle. Jeg kom inn til hytta deres onsdag ved middagstider.
Etter hvert tok det til å regne bare mer og mer, ja det rett og slett pøsregnet. Som jeg har sagt det mange ganger før, det skal være kjekt å gå tur I fjellet. Det er ikke kjekt å gå I pøsregn, så  det ble ikke fjelltur den dagen.



Men, torsdag var det strålende vær, så da for vi ut rett etter frokost. Vi hadde da bestemt oss for å gå opp på Sokkaknuten.
Vi kjørte til parkeringsplassen ved Lysefjorden hyttegrend, her startet turen.




I utgangspunktet så dette på papiret ut til å være nærmest en lett søndagstur, men det var det ikke. Det gikk rett oppover, ikke noe pusterom med å gå langs fjellsiden. Nei takk, det gikk rett oppover uten barmhjertighet med gamle folk. Men, som vanlig når toppen er nådd er slitet glemt.






Noen utsiktsbilder tatt på vei oppover.

 


Vel oppe fikk vi en fantastisk utsikt innover Lysefjorden og Høgsfjorden. Nyt bildene.




Det var en flott tur i flott turvær.

Takk for turen.


Temperatur: 18-20 c
Lengde: ca 4 km
Max høyde: 340 moh
Total stigning: 325 m

Trudelutt
Martin








Øykjafjell 21.08.2018 ved Lutsivassdraget

Hei,


Denne gang hadde vi bestemt oss for Øykjafjell, nabo fjellet til Skrussfjell.

Vi parkerte på samme parkeringsplass som sist. Planen var at vi skulle gå den same veien vi gikk opp til Skrussfjell et stykke til vi kom til et veiskille. Men, da måtte vi opp den same steinura som sist. Vi sjekket på kart tavla om det var en annen rute vi kunne gå. Rett bak tavla gikk det en umerket sti som vi regnet med ville føre oss opp til målet. Vi bestemte oss for å prøve den, da ville vi unngå ura oppover.
Det gikk fint. Det var litt lenger å gå, men det er jo for å gå vi er på tur. Etter hvert kom vi inn på same sti som sist og klatret oppover.  Ingen av oss kunne huske noe fra sist gang vi var oppe, det var egentlig mer krevende enn vi hadde trodd.






Vel fremme ved målet var det bare å skrive seg inn I “manntallet” og finne frem kaffe og noe å bite i.  Heller ikke denne gang hadde Helge O brunost på skivene, stakkars mann.

Nå må du skjerpe deg Lillian.












onsdag 15. august 2018

Skrussfjell 14.08.2018


 Hei,
I dag bestemte vi oss for å bestige Skrussfjell. Vi startet  ved Alsvik Natursenter ved Kyllesvatn. Flott uteplass for både skoler og familier. Nok border og sitteplasser og muligheter for grilling. Ikke aller minst er det utgangspunkt for turer i skog og mark.


















Vi gikk opp på baksiden av doene og snart kom vi til en steinur som vi måtte forsere.

Det ser kanskje ikke så brattt ut på bildet, men jeg kan love at det var bratt nok.
Det var ikke like godt market hele veien, så vi rotet litt rundt og tok noen sjangser av og til, men ikke større enn at vi hadde fint tatt oss inn igjen om vi hadde gått feil.







 












Så var vi på toppen 

Merkelig nok møtte vi ikke på en sjel på veien. Vi pleier alltid å treffe på en eller annen, om det så bare er en enslig person som er ute på tur.

Det første vi gjør når vi når målet er å ta bilder, det er viktig. En annen vktig ting er å sette seg ned å ta en kopp kaffe og få i seg noe å spise. Det er som regel alltid skiver med brunost. Det smaker alltid fortreffelig på fjelltoppene, kan du forstå det. Men, denne gang hadde Helge O. hvitost  på skivene. Det var ikke mer brunost igjen .


Lillian, skjerp deg.









Så bar det nedover. Vi valgte å gå en annen vei ned for å få en rundtur. Det gikk greit, bra terreng å gå på. Vi kom ned i et dalføre hvor det gikk en del hester og beitet. Vi holdt oss langs dalsiden for ikke å komme for nær hestene, ingen av oss kan håndtere hester.
Vi gikk der fredelig og holdt øye med stien og hestene. Plutselig får jeg en liten dytt i ryggen. Den kom uten forvarsel så jeg mistet balansen og datt. Forstod ingenting, snudde meg rundt og så rett inn i et hestetryne. Den hadde sneket seg inn på meg bakfra uten at jeg hadde merket det. Nå lå jeg der med hesten bøyd ned mot meg. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle reagere, men den stod der med hodet bøyd ned mot meg som om den sa ”Unnskyld, det var ikke meningen. Gikk det bra?”
Den såg så godlynt ut, at jeg ble egentlig ikke redd. Den såg nesten reddere ut enn meg. Men, skummelt nok å ha et sånt stort dyr rett foran meg.
En opplevelse noe utenom det vanlige, kan man si.



Så er det store spørsmålet: hvorfor er det satt opp en gjerdeklyver her?















Da er det bare å takke for turen. Vi hadde en fin tur med flotte opplevelser.

Lengde: ca 7 km
Været: Strålende flott turvær (som vanlig)
Temperatur: ca 20 c +
Max høyde: 299 moh
Total oppstigning: 289 m

Trudelutt
Martin
















































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































onsdag 8. august 2018

Resasteinen 07.08.2018


Hei,


Herfra startet turen.


Så ble det tirsdag igjen og ny fjelltur. Som jeg nevnte i min forrige blog, så hadde vi bestemt at vi skulle opp til Resasteinen denne gang. Som sagt så gjort. Vi kjørte til Dale og parkerte der, og herfra startet turen. Vi var begge klar over at dette kom til å bli en tøff tur.






Etter et par hundre meter startet oppturen. 
Det var en lang og bratt bakke oppover i skogsterreng med relativt greit underlag å gå på. Vi stoppet litt opp et par tre ganger og talte til ti. Opp skulle vi, vel vitende om at vi hadde mer i vente.
Det ser ikke så bratt ut på bildene, men jeg kan love at det er en tung start på turen.



På toppen av denne bakken kom vi til Dalevatn. Her delte stien seg. Det var flere turer vi kunne velge her, men vi skulle opp til Resasteinen. Da var det bare å ta til høyre og gå over demningen. Her måtte vi vente på 2 damer som kom imot oss. 



Vi kan ikke si annet enn at det er en flott natur vi har. Herlig å kunne ta seg ut og benytte den.


 

Men, så begynte det virkelige slitet. Oppover i meget ulendt terreng. Her måtte vi ha et par tellinger underveis. Mens vi tok en pust i bakken kom det et ungt par fra et orientalsk land nedover. De snakket litt gebrokkent norsk, men jeg er ikke sikker på om de forstod alt vi sa. Men, vi klatret videre oppover og langt om lenge, føltes i alle fall sånt, nådde vi toppen på Jødefjellet. Da måtte vi sette oss og ta en matbit og kaffekopp. Det smakte vidunderlig, selv om jeg bare hadde brunost på skivene.




Oppå toppen traff vi på denne karen. Har gikk også motsatt vei. Alltid kjekt med en liten prat med ukjente folk.


                                          







Nå var det ikke langt igjen til den store steinen. Vel fremme måtte vi ta noen bilder og skrive oss inn i gjesteboken. Det var lagt ut ny bok, for 1. mai, da jeg var her sist, var borte.










Da vi startet på nedturen traff vi på denne karen som vi og slo av en prat med.



Rett før vi startet selve nedstigningen, satte vi oss ned i stien for å ta en kopp kaffe. Vi regnet ikke med turgåere akkurat da, så vi tok sjansen. Men, da Helge akkurat skulle ta en bit av skolebollen, kom det først et svensk par som gikk nedover. Så kom det flere oppover, en var også engelsktalende utlending..
Vi lot oss ikke forstyrre, spiste skolebollene og drakk kaffen mens vi slo av en prat med de forbipasserende.

Det var relativt vondt og vanskelig å gå nedover, men vi har vært i krigen før, så det klarte vi meget bra. Skulle bare mangle.








Da er det bare å takke for turen og se frem til tur neste tirsdag. Hvor ferden går da har vi ikke bestemt, men vi finner nok på noe.

Været: Fint turvær, lettskyet og fin temperatur, ca 20 c
Lengde: ca 7 km
Max høyde: 335 moh
Total oppstigning: 326 m
Varighet: ca 4 t