Grisen 13.07.2018

 

I dag gikk turen til Grisen som du ser her. Været i dag var ikke så fint som i går. Vi drøyde litt med å starte pga tåkeskyer hang nedover fjellsidene. Vi regnet med at de ville lette så vi kom oss av gårde.

Vi kjørte fra hytta til Botne og svingte av veien inn til venstre og inn på en skogsvei. Etter et lite stykke, forbi noen hus, kom vi til en parkeringsplass. Her stod det parkert 2 danske motorsykler da vi kom. Eierne, en voksen dame og en noe yngre mann, kom mens vi gjorde oss klar for turen.

Veien opp var ganske godt merket så det var ingen problem å ta seg frem. Jeg ble litt forundret da det viste seg at Grisen var en stein og ikke en fjelltopp.  Er vant med at tur mål er fjelltopper.

 

Så bar det oppover, det var mye oppover til å begynne med, men så åpnet Mor Norge naturen på det fineste. Flotte vann og tjern. Det var forbausende mye snaufjell lenger oppe. Så, opp til Grisen ble det mye klatring.

Men opp skulle vi og opp kom vi. Hurra.

 Mange flotte landskapsbilder.

Skulle nesten tro at sølv vokste på trær når vi så dette treet. Det viser ikke så godt på bildet, men det var helt sølvfarget

Så bar det videre. Vi gikk ned til Ulvaskog hytta, en hytte som ble brukt av motstandsfolk under krigen, noe skiltet over døra forteller om, samt en info poster på siden av hytta.

Vi måtte så gå tilbake et lite stykke før vi vendte nesen mot parkeringsplassen igjen.

Flott tur.

Været: Litt skyet med tåkedis hengende på toppene.

Temperatur: ca 18 grader

Lengde: ca 7 km

Max høyde: 420 moh

Total oppstigning: 398 m

Takk for turen.

Trudelutt

Martin

 Flotte landskapsbilde

Hamrane 12.07.2018

Hei.

Da er Atle og meg på tur. Vi kom relativt sent inn på hytta, så det skulle bare bli en kort tur. Solskinn og fint vær gjorde sitt til at det ble en fin tur. Man kan trygt si at det ikke var kø av folk oppover, kun en ung mann for forbi oss, både opp og ned.

På denne turen valgte vi å gå den blå løypa. Har aldri gått den før. Noe særlig spennende var det ikke, men tur er tur.

 

Flott utsikt.

Så takker jeg for denne turen og gleder meg til turen i morgen.

Været: Solskinn og flott vær.

Temperatur: ca 22 grader.

Lengde: ca 2 km

Varighet: 1 time

Max høyde: 396 moh

Total oppstigning: 158 m

Trudelutt

Martin

2 nuters 17.07.2018

 

Hei,

Som vanlig ble det ingen lang diskusjon i bilen hvor vi skulle dra i dag. Vi har over lenger tid snakket om Bukkaknuten og Nonsknuten som vi hadde gjort 2 forsøk på å nå tidligere. Terrenget opp fra Veraland har alltid vært voldsomt bløtt, så nå tenkte vi at i denne tørke perioden måtte det være ideelt å gå.

Kjøre til Veraland ved Tengesdalsvatnet og så traske oppover. Været var bra så alt låg egentlig perfekt til rette for denne turen.

Terrenget oppover var steinet og vanskelig å gå på. Men, som vi trodde det var tørt og fint, så vi kom oss fint oppover. Vi er jo nå så fjellvante at dette skulle ikke være noe problem.

Noen kjente skapninger traff vi og på, skal si det ble stor gjensyns glede.

Da vi kom opp de første bakkene, åpnet det seg norsk natur på det vakreste. Vi måtte av og til stoppe opp for å nyte synet. Vanligvis går vi  med nesen vendt mot bakken for å se hvor vi trør.

Etter hvert fant vi ut at det var mye lenger enn vi hadde trodd. Rett før vi kom til Bukkeknuten måtte vi sette oss ned og ta en kopp kaffe med noe å spise til. Klokka var jo 12, så det var tid for lunsj.

Vi satt ikke lenge for vi hadde jo ikke nådd den første toppen enda. Vi trasket videre og det tok ikke så lange tiden før vi var på Bukkeknuten.

472 moh

Her var det stilt, ingen vind, ikke en lyd, bortsett fra den vi lagte selv. Mange bilder ble tatt.

Så bar det videre mot Nonsknuten. Det var ikke så stor avstand mellom disse toppene, men det blir alltid et stykke å gå når du er i fjellet.

Her tok vi som vanlig bilder av hverandre ved stedsskiltet og så skrev vi oss inn i gjesteboken.

Mens vi var der kom disse 2 kjekke damene på besøk. De hadde kommet opp over Dyrafjellet. Der var vi i fjor, så dit hadde ikke vi tenkt oss denne gangen. Men, de var hyggelige og tok mer enn gjerne bilder av oss begge.

Så på nedturen dukket denne steinen opp. Den har i ettertid fått en del oppmerksomhet, kan man si. En lurte på hvem sin p… dette var. Jeg måtte skynde meg å nekte for at dette var et selfi bilde, kanskje et forstenet troll. Hvem vet?

Returen gikk gjennom Svedalen. Men underveis måtte vi ha en kopp kaffe og hver sin skolebolle. Jeg kan forsikre at det smakte fortreffelig.

Det er rart å tenke på, på disse fjelltoppene har vi nettopp vært. Ser så langt og vanskelig ut.

Jeg har en filosofi: Det er bare å ta ett skritt om gangen, så går det så bra.

Som nevnt tidligere, det ble en lang tur, men du verden så kjekt. Man tåler litt verk i kroppen etter en slik opplevelse.

 Været: Stort sett fint, men det kom noen mørke skyer på slutten. Noen ørsmå dråper kjente vi og, men ikke nok til å bli våt. Det buldret og brakte litt og, men langt vekke.

Temperatur: ca 23 grader

Lengde: ca 10 km

Varighet: 5 timer

Max høyde: 472 moh

Total oppstigning: 228 m                

Takk for turen

Trudelutt

Martin

4 nuters tur 10.07.2018

Da er ferien over, i alle fall for en stund. Vi er tilbake i sporet. Etter en kort diskusjon i bilen ble vi enige i å kjøre til Gramstad igjen og ta den turen jeg tok for 2 uker siden, bare gå i motsatt retning og finne Kallandsnuten, som jeg ikke fant.

I stekende solskinn gikk vi oppover veien fra parkeringsplassen og tok til venstre. Herfra gikk vi oppover til vi kom til en veiviser. Her hadde vi vært før, den gang vi gikk opp til Fjogstadnuten. Det var her vi gikk en merket løype som ikke var skiltet. Her gikk vi nå og lette etter en sti opp til Kallandsnuten. Vi fant stien. Den var merket, men ikke skiltet, den var nesten gjengrodd. Virket som om ingen brydde seg om denne nuten. I seg selv ingen utfordring alene, men sammen med de 3 neste, ble det en utfordring likevel. Nuten ble den første på vår tur i dag.

Som seg hør og bør, ble den første kaffekoppen inntatt her.

Herfra gikk turen til Fjogstadnuten. Det var lite folk å se her. Vi så et par personer et godt stykke fra oss. De kom ikke opp til skiltet.

Dette var nut nr 2. Også her måtte vi også ha en kaffekopp. En på hver nut.

Så gikk turen videre mot Dalsnuten. På denne stien traff vi ingen før vi kom ned til vannet og skulle starte oppstigningen. Her var det mange som var på vei oppover. Det er som jeg har sagt, her er det alltid mye folk. Å gå alene her er ingen fare.

Halvveis oppe i bakken kom det 3 ungdommer «spurtenende» oppover med svære ryggsekker på ryggen. Jeg spurte om de hadde tenkt å overnatte på toppen med de svære oppakningene på ryggen. Da lo de og svarte nei, det var paraglider skjermer i bagasjen. Da vi kom til toppen var de i full gang med forberedelsene til å hoppe.

I det flotte været var det mange på toppen. Alle ble nysgjerrige på hva de drev på med og var spente på å se når de hoppet. Alle 3 hoppet etter hverandre i rekke og skulle lande ved parkeringsplassen på Dale. Vi klarte ikke se dem alle i flukten, men håper de landet trygt.

Så var det tid for lunsj. Smakte godt, selv om det bare var brunost på skivene.

Dette var nut nr 3.

Øvre Eikenuten var vårt neste mål. Turen fra Dalsnuten til Øvre Eikenuten ble lenger enn vi hadde trodd, skyldtes nok at vi ble noe slitne i bena etter hvert, men opp skulle vi. Målet vi hadde satt oss skulle gjennomføres, i alle fall så lenge vi ikke ble hindret av andre ting, f.eks. været.

Opp kom vi, så nå hadde vi altså tatt en 4 nuts tur. Meget bra, om jeg må si det selv.

Også her måtte vi puste ut med en kopp kaffe. Vel fortjent syntes jeg.

Så er det bare å takke Helge O. for turen i et aldeles praktfullt vær.

Ut på tur igjen neste tirsdag. Hvor den blir er foreløpig en hemmelighet, men tur kan jeg love.

Temperatur: ca 22 grader
Lengde: ca 7 km
Max høyde: 329 moh
Total oppstigning: 298 m

Trudelutt
Martin