3 nuters tur 26.06.2018

Hei.

I disse ferie tider er det ikke lett å få en turkamerat. Jeg prøvde noen uten hell. Så jeg besluttet å gå opp til Dalsnuten alene, dvs jeg regnet med at det var mange andre også som tok turen opp på denne populære toppen.

Jeg kjørte opp til Gramstad parkerte på den store parkeringsplassen, det var bare et par biler der da jeg parkerte.

Det var ganske tørt oppover, så jeg bestemte meg for å gå opp på Øvre Eikenuten først. På veien opp, kom det det et eldre par nedover. Jeg kom litt i prat med disse. Jeg fortalte at jeg hadde tenkt meg opp på Dalsnuten etter denne toppen. Du har vel tenkt å ta Fjogstadnuten i samme slengen da, spurte de. Jeg hadde egentlig ikke tenkt det, men kommentaren ble sittende fast i hjernen. Jo mer jeg tenkte på det, jo mer bestemt ble jeg på å gjøre det.

Vel oppe på toppen satte jeg meg ned og tok en kopp kaffe.

Så ruslet jeg ned igjen og over mot Dalsnuten. Her var det lite folk å se, traff bare på en dame. Hun så ikke opp engang, så vi bare passerte hverandre uten å si et ord.

Men, da jeg kom til foten av fjellet var det flere folk å se.

 Dalsnuten i siktet

Jeg kravlet meg opp til toppen. Toppen var ganske så befolket, og her inntok jeg min medbrakte

«delikate» lunsj. (Tørre skiver med urteost). Alt smakte fortreffelig her oppe.

Så bar det nedover igjen, ikke samme veien som opp, men den bratteste veien ned. Her traff jeg på noen unge mødre som hadde små barn med seg, til og med en i bæremeis. Kunne ikke la være å rose mødrene som lærer barna tidlig å gå i fjellet.

Nede på flaten jobbet en gravemaskin med å legge steiner på stien for at det ikke skulle være bløtt å gå. Når det er ferdig kan man sannsynligvis gå opp på joggesko uten å bli våt på beina.

Her deler også veien seg hvor den ene veien går tilbake til Gramstad og parkeringsplassen, mens den andre fører opp til Fjogstadnuten.

Veien opp var godt merket, så det var ikke vanskelig å finne frem. Nesten oppe var det et vei skille skilt som viste rundturen tilbake til Gramstad.

Etter en kaffekopp der og gikk jeg tilbake mot skiltet, trodde jeg, men jeg hadde nok passert det ved å bruke en annen sti. Jeg måtte således snu og komme inn på rett sti igjen. Nu gikk alt så meget bedre.

På parkeringsplassen var det nå nesten fullt av biler. Tydeligvis var det nå mange som ville opp til Dalsnuten.

Takk til meg selv for en flott tur.

Lengde: ca 6 km

Været: Litt grått, men opphold.

Temperatur: ca 14 grader

Høyeste punkt: 323 moh

Oppstigning: 307 m

Trudelutt

Rennessøyhodnet 12.06.2018

Hei,

I dag gikk turen opp til Rennesøyhodnet. Vi kjørte opp til Sel og startet fra parkeringsplassen.

Dette er startpunktet. 

Det gikk ganske greit til å begynne med. Vi gikk gjennom grinden og gjennom en grind til og videre langs Dalestemmen. Her gikk vi oppå en demning. Men, så var vi kanskje litt uoppmerksomme for i et umerket kryss fulgte vi bare en bred sti til høyre. Vi trasket i vei til det plutselig ikke var mer sti igjen. Da måtte vi bare snu. Vi skjønte ikke hvor vi gikk feil, og etter en liten stund så vi 3 jenter lenger nede. Vi trodde de ville komme vår vei, men nei. Da måtte bare vi bare fortsette retretten. Men, aldri så galt at det ikke er godt for noe, vi fikk tatt noen flotte utsiktsbilder.

Nede i dalsøkket oppdaget vi at der vi gikk til høyre skulle vi gått til venstre. Hvordan kunne vi overse det?  Begge hadde jo briller på, Helge hadde til og med de rette på seg..Skitt og, er vi på tur så er vi på tur. Alt går ikke på skinner alltid. Ingen problem så lenge humøret er på topp.

   

Så bar det oppover igjen, gjennom skog og eng.

 Grantrærne så ganske ribbet ut, alle barnålene lå på bakken. Ganske mykt å gå på forresten.

  Klatringen opp til toppen gikk greit, men du verden så det blåste der oppe. 

Så kom turens absolutte høydepunkt, kaffeskvetten og noe å tygge på. Vi fant oss en sånn noenlunde lun plass og brettet ut sitte underlag, må ikke fryse på rumpen. Så bar det bort til gjesteboken og behørig protokollførte at vi hadde vært der 12. juni i det herrens år 2018.

For å få til en rundtur måtte vi klyve over et gjerde og stien videre gikk inn i en skog langs et gjerde. Da vi kom ut av skogen måtte vi over enda et gjerde og på andre siden ventet 10 – 12 kyr med kalver. De fleste svarte, men det var en ganske lys blant de. Vi ville ikke tirre kuene, spesielt ikke når de hadde kalver. Derfor tok vi en stor bue rundt de.

     

Ganske skummelt å treffe på så mange, spesielt når det så ut som alle hadde kalver.

Dalestemmen

Bortsett fra at det blåste ganske kraftig på toppen og det var gråvær, hadde vi en fin tur. 

      

Jeg gir turen terningkast 4+

Været: overskyet, ikke regn.

Temperatur: ca 10 - 12 grader

Lengde: ca 8 km

Høyde: 236 moh

Stigning: 166 m

Takk for turen. Trudelutt.

Martin

Bjørndalsfjellet 06.06.2018

Hei,

I dag gikk turen opp til Bjørndalsfjellet, denne gang med den vanlige turkameraten Helge O. Fantastisk flott vær. Det er rart med det, men når vi går på steder vi har vært før, er det alltid noe nytt å se, ting vi ikke oppdaget første gangen. 

En del folk traff vi på veien oppover, kanskje mer enn vi har vært vant til. 3 karer var på vei nedover da vi gikk opp, i alle fall 2 av dem var på pappapermisjon og hadde og hadde hver sin baby i bæremeis på ryggen.

Flott utsikt med Lutsivassdraget rett ned.

Så var vi på toppen. Her var det både skilt og gjestebok. Hurra.
Her tok vi oss som vanlig kaffe og noe å bite i, .

Veien videre gikk over Lutsifjellet og ned Mattirudlå. Men, vi savnet skilt som markerte at vi var på Lutsifjellet. På den annen side merket vi oss at det nå var kommet opp skilt med Mattirudlå på den toppen.

Så var det at vi kom feil ut. På veien nedover mistet vi merkingen og havnet i en svær steinur. Vi viste at vi nok kom rett ut i bunnen, så vi fortsatte nedover. 

Det er ikke så lett å se på bildet, men man kan jo få et visst inntrykk likevel. Det var så bratt og svære vanskelige steiner å trø på. Flere ganger måtte vi bare slippe oss ned på baken. Jeg kjente den nedstigningen i både legg- og lårmuskler. Heldigvis var det tørt, ellers hadde det vært livsfarlig å gå ned den veien på glatte steiner. Har en mistanke om at det renner en bekk ned der når det regner.

Vel nede kom vi til noen gamle uthus som det så ut til at det ikke hadde vært folk der på uminnelige tider. Det var en stort åpen plass med border og benker under tak, grill var der også. Usikker på om den kunne brukes.

Herfra gikk det en traktorvei ned til krysset ved Paradisskaret. Så var det bare "beine veien" tilbake til parkeringsplassen.

Fin tur i flott sommervær.

Terningkast 5

Temperatur: 20 grader+

Lengde: ca 5 km

Max høyde: 364 moh

Oppstigning: 227 m

Trudelutt

Martin

Hesten i Strand 05.06.2018

Hei.
Så ble det tirsdagstur denne uken og, men denne gangen med en annen turkamerat, Arild H. Han inviterte meg til å gå opp på Hesten som ligger ikke langt fra hytta hans. Jeg tok fergen Lauvik/Oanes og traff Arild ved ti tiden.

Arild hadde enda ikke spist frokost, så det måtte han få lov til. Det ble nok et par skiver på meg og, måtte jo holde ham med selskap.

Så gjorde vi oss klare og kjørte til parkeringsplassen langs Rv 13.

Vi startet som det seg hør og bør med å klatre over en gjerdeklyver. Så fulgte vi en grusvei bare et kort stykke oppover før vi tok av til venstre og gikk over en eng før den egentlige oppstigningen begynte.

Stien var godt merket oppover, både med røde merker og skilter.

 Vi møtte en familie på veien opp, men de for fra oss oppover. Men, vi traff de igjen på toppen. De hadde tatt turen opp fra Bjørheimsbygd.

Veldig skuffende at det var verken skilt eller gjestebok på toppen.

Men som vanlig fant vi oss en lun plass for å få i oss noe å spise og drikke. Det blåste litt på toppen som det som oftest gjør.

Så tok vi fatt på nedturen. Den gikk knirkefritt, bortsett fra en aldri så liten avstikker fra merket løype.

Noen bilder fra naturen rundt oss

Her avsluttes turen.

Dette ble en tur i strålende sol, ikke den varmeste dagen i vår/sommer akkurat. Men, meget behagelig likevel.

Terningkast 5
Temperatur: ca 20 grader
Lengde: ca 6 km
Max høyde: 418 m
Oppstigning: 273 m
Varighet: ca 2,5 t

Takk for en flott tur.

Trudelutt
Martin