Hei,
I
dag hadde min vanlige turkamerat meldt forfall pga sykdom. Da spurte jeg Lene
om hun ville være med, og det ville hun.
Jeg
tenkte på flere alternative turer, men endte opp med turen opp til Storaberget
og ned til Grindavatnet. På parkeringsplassen ved Riksveien lå det en masse
sykler, så det var tydelig at det var en skole på tur. I tillegg stod det flere
biler parkert både der vi parkerte og nede ved gården.
Før vi
begynte å gå bestemte jeg meg for å gå opp på joggesko denne gangen siden det ikke hadde
regnet mye i det siste.
Etter en svak stigning oppover kom vi til vannverket tyskerne bygde under krigen.
Det er kanskje ikke så lett
å se, men det står 1943 på veggen, altså er bygget og jeg like gamle. Her traff
vi på skole elevene. Jeg trodde kanskje de hadde dratt hit for å minnes at det var frigjøringsdagen i dag.
Foran oss gikk det 3 unge damer med en hund. Så dukket det opp en
mann som kom nedover. Han hadde en relativt stor sekk på ryggen. Han
fortalte at han hadde overnattet i telt bort i skogen ikke så langt her fra og
hadde allerede vært på toppen.
Etter
en liten stund kom det et par til nedover. De hadde også vært på toppen
allerede. Vi pratet litt med dem, han hadde spilt fotball for Frøyland.
Videre oppover kom vi opp til et oppdemt vann. Dette er vannet som tyskerne
brukte til å forsyne Sandnes med vann fra under krigen. Her måtte vi balansere over
demningsmuren. Det flommet over, så Lene ble litt våt på beina. Men, pytt pytt.
En flott idyllisk plass.
I enden av vannet måtte vi gå over en ny demning, denne fløt ikke
over så vi kom oss tørre over den.
Så kom vi til et veiskille
Her tok vi naturlig nok veien opp til Storaberget. Vi møtte flere personer på vei nedover. Folk er tidlig ute. Jeg trodde vi var tidlige.
Et stykke opp i bakken kom vi til Bygdaborgen.
Det er
ikke så godt å se ut av bildene, men det er bygd opp en steingard som et slags
vern mot ytre fiender? Ingen vet helt sikkert hva det egentlig ble bygd for.
Så var det bare
toppen igjen.
Her
møtte vi igjen de unge damene med hunden. Her oppe blåste det ganske kraftig,
men det var fin temperatur, så det var ikke kaldt.
Så var det bare å finne seg en lun plass og innta lunchen. Her var
det bare å nyte utsikten.
På tilbaketuren fant vi ikke de røde merkene til å begynne med,
men etter litt leting var vi på sporet igjen. Da vi kom til veiskillet igjen,
tok vi veien til Grindavatnet. Lene var ganske observant og oppdaget både frosk og slange langs stien.
Her ser vi helt til
Stavanger, Frøylandsvatnet og Hommersåk.
Koselige småkryp
Fint langs Gridavatnet
Vi passerte vannet og gikk inn i noe mer skogsområde. Her kom vi
til et, skal vi kalle det et betong skur, fra krigens dager. Vi kikket inn og
hva fant vi der? Jo, to poser med boss som noen bare hadde slengt fra seg. Lene
hadde ikke samvittighet til å bare la det ligge, så
vi tok det med oss og
kastet det i bosset på gården. Til de som hadde slengt det fra seg, får vi bare
si «shame on you».
Så gikk vi den forferdelig steinete veien nedover. Vi passerte en
grotte hvor det var vannrør og ventiler/kraner tilhørende vannverket. Så gikk vi bare tilbake til bilen.
En flott rundtur i strålende vær, riktignok vind på toppen.
Trudelutt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar