Grimslifjellet 30.05.2018

Hei.
Så ble det endelig tur igjen. Denne gang på en onsdag og ikke som vanlig på tirsdager. Årsaken er at Helge O. har vært syk og jeg har sittet eksamensvakt de 2 siste tirsdagene.
Men, nå er vi i gang igjen. Sist vi gikk tur sammen ble vi enige om å gå til Gramslifjellet, så det ble det.
Vi kjørte Søredalen og opp til parkeringsplassen nedenfor gården Åreskjold. Herfra gikk vi opp til gården og gjennom en grind. Så fulgte vi en traktorvei  et godt stykke oppover. Så tok vi av til venstre og fulgte de røde merkene.

Godt merket oppover

Så er vi på toppen - hurra!

Her fant vi frem kaffen og nisten og satte oss ned og koste oss i det flotte været.

 

Været var det fineste jeg tror vi har hatt noen gang på turene våre. Solskinn og godt og varmt. Kanskje litt for varmt. Heldigvis var ikke turen altfor krevende, så vi klarte oss bra. Det var en liten kjølig bris som bare var deilig.

Mens vi satt der og pratet hørte vi plutselig noen dame stemmer. Spenningen steg og rundt en sten dukket det opp to spreke, flotte unge damer som også var på tur i det flotte været. De hadde tenkt å gå tilbake og opp til Dyranuten og Voren sa de. 

De la trøstig i vei, lettbente som de var, og vi ruslet etter med vår fart. Vi skulle jo heller ikke gå så langt som de hadde tenkt seg.

 Vi fulgte de røde merkene så langt vi kunne. Men, ved et veiskille som var godt merket med skilter,  forsvant plutselig de røde malingsflekkene. Vi gikk rundt og lette, men kunne ikke se noen. Skiltet stod ved en traktorvei, så vi valgte å følge den. Vi antok at den ville føre oss tilbake til gården, hvilket den også gjorde.

 

På parkeringsplassen tok vi frem termosen igjen, vi måtte ha litt kaffe før vi dro hjem igjen.

Mens vi stod der kom våre to venninner gående. De hadde droppet Dyranuten og Voren.
Takk til dere for hyggelig prat.

Det var en strålende tur i strålende sommervær.

Temperatur: ca 28 grader
Lengde: ca 7 km
Total stigning: 252 m
Varighet: ca 3,5 t

Trudelutt
Martin

Nordmarka - Tau 21.05.2018

Hei,
I går snakket vi om å gå til Grisen i dag. Den turen er ca 8,5 km så vi fant ut at siden vi skulle reise hjem i dag, ble nok den turen for lang. Dermed ble det bare en kort tur i Nordmarka.

Vi startet fra parkeringsplassen og gikk ned til Tøgjevågen. Derfra gikk vi opp Olavskeivå. På toppen der gikk vi oss noe bort, men vi kom oss frem til Olavsbuå etter litt gåing i skogen.

Utsikt mot Stavanger fra Olavsbuå









Herfra fant vi lett mange stier. Vi kom inn på Gunnartråkket og fulgte den tilbake til bilen.

En liten tur uten kaffe og noe godt. MEN, flott vær, solskinn og varmt. Godt og svalt inne i skogen under trærne.

Temperatur: ca 25 grader
Lengde: ca 3 km
Stigning 87 m

Trudelutt

Øykjafjellet ved Regnavatnet i Strand 20.05.2018

Hei,
I dag skulle vi opp på en topp for å finne en bokstav i rebusen til Norsk Folkehjelp og Turistforeningen. Alle bokstaver er ikke lagt ut enda så det var ikke så mange å velge i.
Det ble Øykjafjellet, for øvrig ikke noe dårlig valg.
Vi kjørte opp til Leite og ned veien ved IVAR sitt anlegg og ned til bommen.

 Vi hadde ikke gått langt før vi kom til dette skiltet og da var det bare å følge alleen bortover.

Flott terreng og fint å gå. Lite stigning til å begynne med. Da vi kom på baksiden av Flatafjellet begynte det å stige mer, men langt fra krevende.

Må nok si at det var skuffende at det ikke var skilt på toppen som sa at dette var toppen og hvor høyt oppe vi var, heller ingen "gjestebok". Den eneste markeringen som viste vi var på toppen var den varden på bildet. Vannet på det andre bildet er Regnavatnet sett fra toppen.

På toppen møtte vi en familie som kom opp den veien vi skulle gå ned. Det var en tøff og krevende løype opp. Er glad vi gikk ned den veien og ikke opp.

Et par kaffekopper ble det også underveis, som seg hør og bør. En kaffekopp tok vi nede i vannkanten og der fikk vi besøk av en liten lokal tasse.

En flott tur i et aldeles nydelig vær.

Været: Solskinn

Temperatur: 20+

Lengde: ca 5,5 km 

Tid: ca 3:45

Oppstigning: 235 m

Trudelutt

Undeknuten 15.05.2018

I dag gikk ikke alt på skinner. Helge O. hadde meldt forfall pga sykdom. Da spurte jeg Lene og hun sa som vanlig ja.

Jeg tenkte da at vi skulle kjøre til Alsvik Natursenter ved Kyllesvatnet og gå opp på Skrussfjellet, så kunne vi se hvor lang tid vi brukte og om vi eventuelt skulle ta Øykjafjellet samtidig.

Men, da vi skulle svinge inn til natursenteret var veien stengt. Da måtte vi finne på noe annet. Så tenkte jeg å kjøre til østsiden av Tengesdalsvatnet på den store parkeringsplassen der og gå opp til Nonsknuten og Bukkaknuten. Men, så plutselig fant jeg ut at nei, vi klatrer opp til Undeknuten i stedet. Så tar vi ned til Hommeland, det kan bli en fin rundtur.

Her starter turen

Som sagt så gjort, vi gikk et lite stykke langs riksveien og klatret over en gjerdeklyver, fortsatte så på merket løype. Etter kort tid kom vi frem til en traktorvei som vi fulgte oppover ganske lenge. Det må være lov å si at det veldig skuffende å se så mye søppel bare slengt fra seg oppover veien. Også gamle redskaper stod bare slengt rundt omkring, til og med en gammel rustet traktor. 

   
                                                                    

 

På toppen av bakken svingte vi til venstre og gikk mer inn i utmark og stier. Så begynte klatringen opp til toppen. I det været vi hadde var det bare en fornøyelse. Ingen vind på toppen, bare en svak trekk.

Vi fant oss en lun plass og tok frem kaffe og niste og koste oss veldig med den flotte naturen og utsikten.

Så bar det nedover igjen same vei til vi kom til et vei skille. Da tok vi veien mot Hommeland. Det var utmark til å begynne med, men så kom vi igjen inn på en traktorvei og fulgte den ned mot riksveien som går til Seldal. Rett før vi kom ril riksveien gikk vi til venstre og fulgte en mindre godt merket løype. De røde malingsflekkene var neste borte. Men, vi kom oss rundt.

På denne turen var det mye vei vi gikk på og fikk liten følelse av å gå i hei og utmark. Mye søppel ødela mye av den gode følelsen.

Dermed får turen bare terningkast 2

Men, en god tur i flott vårvær fikk vi i alle fall.

Været: Godt vårvær med sol, ingen vind av betydning

Temperatur: 20+

Lengde: ca 7 km

Stigning: 312m

Varighet: ca 3 timer

Trudelutt

Storaberget 08.05.2018

Hei,

I dag hadde min vanlige turkamerat meldt forfall pga sykdom. Da spurte jeg Lene om hun ville være med, og det ville hun. 

Jeg tenkte på flere alternative turer, men endte opp med turen opp til Storaberget og ned til Grindavatnet. På parkeringsplassen ved Riksveien lå det en masse sykler, så det var tydelig at det var en skole på tur. I tillegg stod det flere biler parkert både der vi parkerte og nede ved gården.  

Før vi begynte å gå bestemte jeg meg for å gå opp på joggesko denne gangen siden det ikke hadde regnet mye i det siste. 

Etter en svak stigning oppover kom vi til vannverket tyskerne bygde under krigen.

 Det er kanskje ikke så lett å se, men det står 1943 på veggen, altså er bygget og jeg like gamle. Her traff vi på skole elevene. Jeg trodde kanskje de hadde dratt hit for å minnes at det var frigjøringsdagen i dag.

Foran oss gikk det 3 unge damer med en hund. Så dukket det opp en mann som kom nedover. Han hadde en relativt stor sekk på ryggen. Han fortalte at han hadde overnattet i telt bort i skogen ikke så langt her fra og hadde allerede vært på toppen. 

Etter en liten stund kom det et par til nedover. De hadde også vært på toppen allerede. Vi pratet litt med dem, han hadde spilt fotball for Frøyland.

Videre oppover kom vi opp til et oppdemt vann. Dette er vannet som tyskerne brukte til å forsyne Sandnes med vann fra under krigen. Her måtte vi balansere over demningsmuren. Det flommet over, så Lene ble litt våt på beina. Men, pytt pytt.

          

En flott idyllisk plass. 

I enden av vannet måtte vi gå over en ny demning, denne fløt ikke over så vi kom oss tørre over den. 

Så kom vi til et veiskille

Her tok vi naturlig nok veien opp til Storaberget. Vi møtte flere personer på vei nedover. Folk er tidlig ute. Jeg trodde vi var tidlige.

Et stykke opp i bakken kom vi til Bygdaborgen.

Det er ikke så godt å se ut av bildene, men det er bygd opp en steingard som et slags vern mot ytre fiender? Ingen vet helt sikkert hva det egentlig ble bygd for.

Så var det bare toppen igjen.

Her møtte vi igjen de unge damene med hunden. Her oppe blåste det ganske kraftig, men det var fin temperatur, så det var ikke kaldt.

Så var det bare å finne seg en lun plass og innta lunchen. Her var det bare å nyte utsikten.

        

På tilbaketuren fant vi ikke de røde merkene til å begynne med, men etter litt leting var vi på sporet igjen. Da vi kom til veiskillet igjen, tok vi veien til Grindavatnet. Lene var ganske observant og oppdaget både frosk og slange langs stien.

Her ser vi helt til Stavanger, Frøylandsvatnet og Hommersåk.

Koselige småkryp

Fint langs Gridavatnet

Vi passerte vannet og gikk inn i noe mer skogsområde. Her kom vi til et, skal vi kalle det et betong skur, fra krigens dager. Vi kikket inn og hva fant vi der? Jo, to poser med boss som noen bare hadde slengt fra seg. Lene hadde ikke samvittighet til å bare la det ligge, så

vi tok det med oss og kastet det i bosset på gården. Til de som hadde slengt det fra seg, får vi bare si «shame on you».

Så gikk vi den forferdelig steinete veien nedover. Vi passerte en grotte hvor det var vannrør og ventiler/kraner tilhørende vannverket. Så gikk vi bare tilbake til bilen.

En flott rundtur i strålende vær, riktignok vind på toppen.

Trudelutt

 

Middagsåsen 05.05.2018

Hei.

Denne lørdagen ble egentlig litt hektisk for vi hadde bestemt oss for å gå opp til Middagsåsen før vi reiste hjem. 

Men, så måtte vi først til Helga og Per Olaf og hente en konvolutt til Benjamin. Rett før vi skulle gå, kom hytte naboen Egil og ba Atle om hjelp med å felle et tre. Hver for seg tok ingen av delene lang tid, men siden vi skulle reise hjem ble det en smule hektisk.

Vi fikk utført alt innen rimelig tid og parkerte bilen ved bedehuset. Så bar det gjennom gården og over jordet før selve oppstigningen begynte.

Til å begynne med var det en traktorvei oppover, men så måtte vi krysse en liten bekk. Så bar det oppover i en relativt tørr sti. Kunne nok ha gått opp i joggesko. 

I dag blåste det lite på toppen, men ikke ganske klart vær så vi så ikke helt til byen.

På grinden ved gården hang det skilt med påskriften:

Okse og kyr med kalv på beite.

Løse hunder forbudt.

Ferdsel på eget ansvar.

Vennligst steng grinda etter deg.

Mvh bonden

Vi tok oss som seg hør og bør, kaffepause på toppen. Mens vi stod der kom det sannsynligvis en mor og en gutt opp. De skulle nok også finne rebus bokstaven.

Etter kaffepausen var det bare å komme seg ned igjen. Selvfølgelig skrev vi oss inn gjesteboken før vi dro.

Heller ikke i dag var det helt klarvær, men bedre enn i går

Fin liten lørdagstur.

Været: Litt grått men opphold.

Temperatur: Litt bedre enn i går, ca 11-12 grader.

Lengde: 2,5 km

Høydestigning: 170 m

Trudelutt