Heisann.
Så ble det en lang etappe igjen. Vi bestemte oss for å kjøre til Mobridge likevel. Vi fant ut at vi har god tid før vi skal hente Silje.
Vi kjørte vestover I-90 til Sturgis og svingte så inn på HW-34 og fulgte den helt til Pierre. Må innrømme at jeg egentlig hadde tenkt å kjøre HW-79 og 212, men bommet på veien. Pytt pytt, er vi på ferie så får vi ta med slike ting. Så tenkte jeg å svinge opp HW-73 til 212, men også her bommet vi.
Men, hva gjør vel det. Været var fint, solskinn fra nesten skyfri himmel.
Vi kjørte på lange endeløse og snorbene veier. Landskapet var flatt prærie land. Kunne formelig se cowboyer og indianere ri over slettene. Det dukket av og til opp noen fjell som var ulike våre fjell på fasong.
Da vi kom til Pierre svingte vi nordover HW-83 til Selby. Derfra svingte vi inn på HW-12 til Mobridge. Her bodde Gerd's mor som lite barn til hun var 3-4 år gammel.
Det var ikke mange stoppene vi hadde på turen, bare for å fylle bensin og strekke litt på beina.
Vi kjørte så videre til Mc Laughlin og kjørte ned til Ranchen til Anna Jane som var gift med et søskenbarn av Gerd's mor.
Derfra kjørte vi tilbake og svinge inn på et hotell og Casino for å høre om de hadde ledige rom, men der var det så røykfullt av vi kunne ikke bo der. Vi endte opp på et fint Motell i Selby.
Nå har vi bestemt oss for å kjøre til Minneapolis og bli der i 2 netter.
Snakkes derfra.
Ha en fiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiin dag.
Trudelutt
Martin
Fortsatt fin tur, hilsen fra solveig og kjetil
SvarSlett