Brekko 25.09.2018

 

Hei,

I Helge O’s fravær ble Atle med på tur denne gangen. Vi drog opp til Brekko som sist. På veien fikk vi det pøsregnet og lurte på om vi bare skulle snu.  Men, av erfaring vet vi at været fort kan snu, så vi fortsatte for å se været an. Vel framme parkerte vi på den nederste parkeringsplassen. 

Tro det eller ei, regnet ga seg da vi parkerte bilen.

Vi gikk opp til den øverste parkeringen og fortsatte innover på grusveien forbi Litle Foretjønna mot den Store Foretjønna.

Her er det flere mulige veier å gå. Skiltet med Gapahuk så spennende ut.  Jeg trodde selvfølgelig at det var et sted som ble kalt Gapahuk, og det var det i og for seg og. Det var et grillhus med åpent tak. Grillen var justerbar i høyden, så når grillen ble for varm, var det bare å jekke den opp. Kjekk rasteplass.

På vår vandring traff vi på denne personen som var ute og luftet hundene sine. Skal en bedømme etter påkledningen så skulle det det være pøsregn, men det var det ikke. Regnet stoppet som nevnt da vi stoppet på parkeringsplassen.

 

Herfra bar det videre innover langs tjødnå i bløtt myrlendt terreng. Atle var fartsholder. Vi trasket så vannet sprutet og hoppet fra stein til stein. Plutselig skjer det. Atle glir på en våt stein og faller. Han kom seg opp selv og sa han ikke hadde slått seg. Det hadde gått bra,

Da vi skulle til å fortsette trakk ha opp det ene buksebenet. Om ikke blodet akkurat fosset ut, var det ikke langt ifra. Han hadde fått et dypt kutt i leggen.

Vanligvis har jeg alltid førstehjelpssaker i sekken, men akkurat i dag når vi hadde hatt bruk for det, hadde jeg glemt det. Nå var gode råd dyre.

Heldigvis hadde Atle en sportstape i sekken og noe dopapir. Vi hadde ikke annet valg enn å bruke det for å få stoppet blødningen

Da var det bare å snu og komme oss tilbake til bilen og få ham på legevakten. Vi tok oss riktignok tid til å ta en kopp kaffe og noe å spise før vi dro.

På legevakten sydde de et par sting. Alt ordnet seg til slutt, selv om det ble en avkortet tur.

Da er det bare å si takk for turen.

Været: Grått, men opphold

Lengde: ca 3 km

Tid: ca 55 min.

Max høyde: 346 moh

Total oppstigning: 31 m

Trudelutt

Martin

Holtaheiå 20.09.2018

 

Hei,

Atle og meg reiste inn på hytta torsdag formiddag. Installerte oss, fikk i oss litt mat. Så gjorde vi oss klar for tur. Jeg foreslo Holtaheiå og det ble det. Været var ikke det aller beste, men ka gjør nå det?

På parkeringsplassen sto det en bil da vi kom. Vi så et par stykker som kom gående på motsatt side av det vi hadde tenkt oss. De forsvant så vi så ikke mer til de. Jeg regnet med at det var deres bil som sto der.

Vi fulgte skiltene og de røde merkene og la trøstig i vei.

Flott terreng å gå i. Vrakdeler etter flyulykken ligger ennå spredt utover.

Vi bestemte oss for å fortsette til Topphøna, noe bløtt var det. Det var litt grått i været, men heldigvis ikke regn.

 

 Teksten på platen forteller i en kort versjon om flyulykken i 1961.

Utsikt fra Minnesmerket.

Tysdalsvatnet

Det blåser alltid hardt på toppene.

 

Utsikt fra Topphønå

På veien ned gikk vi og ante fred og ingen fare. Plutselig var det noe som rørte seg i krattet ved siden av og opp for det en relativt stor brun fugl. Vi skvatt litt til. Det skjedde så fort at vi ikke fikk sett hva slags fugl det var. Etter at vi hadde gått bare ca 50 m, for det opp enda en fugl på omtrent samme størrelse. Det var en svart fugl men noe hvitt på sidene, men hvilken fugl det var, vet vi ikke.

Nede på parkeringen sto fortsatt  den samme bilen som vi så da vi kom. For å bruke kvinnelig matematikk så må de vi så komme vandrende ha vært i en hytte i nærheten.

Da er det bare å takke for turen. En flott tur.

Været: Grått og en god del vind.

Lengde: ca 5 km

Max høyde: 536 moh

Total oppstigning: 174 m

Trudelutt

Martin

 

Karten - Madland 18.09.2018

I dag valgte vi å kjøre til Brekko i Madland. Her har vi aldri vært før i denne sammenhengen,så dette kom til å bli en ny opplevelse. Begge hadde vært her en gang før da vi gikk på folkeskolen, men det er lenge siden det nå.

Flotte oppslagstavler på parkeringsplassen. Det var parkering på 2 nivåer, vi parkerte på den nederste, bare fordi vi ikke visste bedre. Men, for første gang måtte vi betale 30 kr for å parkere, det har vi aldri opplevd før.

 Stiene var godt merket fra parkeringsplassen. Vi ble litt usikre på om vi skulle ta Gloppenuten eller Karten. Siden vi var ukjente I området, valgte vi å gå til Karten.  

Den første km gikk på grusvei. Etter en liten stund kom vi fram til en elv vi måtte forsere. Det var såpass vann I elven at den lagte dette stryket.

                 

Så kom vi til et skilt som viste vei til Olavsetet og Toraspranget. Olavsetet måtte vi bort å se på, trodde kanskje det kunne være en stein som så ut som et sete eller en trestubbe. Nei, det var simpelthen en benk som stod der. Selvfølgelig måtte vi prøvesitte.

                                                          

 

Omsider nådde vi toppen og selvfølgelig blåste det ganske kraftig, men vi har vært ute i hardt vær før så det gjorde ingenting i det ellers så flotte været. Så fant vi oss en lun plass og fant vi fram kaffen. 

Vi måtte bare nyte den flotte utsikten.

Vi hadde tenkt ta en annen vei tilbake, men vi mistet de røde merkene. Vi gikk rundt og lette og studerte kart som stod ved et veiskille. For ikke å gå oss helt vill, valgte vi å gå tilbake samme vei. Men, vi skal nok finne den andre stien ved en annen anledning. Vi kommer nok tilbake engang.

Da gjenstår det bare å si takk for turen.

Lengde: ca 9 km

Tid: Snaut 3,5 t

Max høyde: 515 moh

Oppstigning: 211 m

Trudelutt

Martin