Bjørndalsfjellet 26.04.2018

Hei,
Når et barnebarn spør om vi ikke skal ta en fjelltur, sier selvfølgelig ikke morfaren nei. Lene hadde ikke peiling på hvor vi skulle gå, så det måtte jeg bestemme.

I mitt hode hadde jeg 3alternativer,

1. Kjøre til Dale og gå opp til Dalevatn og videre over Skjørestadfjellet til Resasteinen og så gå ned på nordsiden av Dalsnuten.
2. Kjøre til Alsvik Natursenter og gå via Duelifjell og opp til Skrussfjellet. Kunne selvsagt også valgt opp til Øykjafjellet.
3. Kjøre til Gramstad og gå opp til Bjørndalsfjellet og ned over Lutsifjellet og Mattirudlå.

Det ble alternativ 3.

En fin tur oppover. Selvfølgelig kom det noen springende forbi oss. Det var ikke bare unge folk som sprang, en mann i "satt" alder kom også løpende. Det siste stykket opp til toppen var litt bratt, så jeg var ganske varm da vi var oppe. Der blåste det som vanlig er på toppene.

En ung dame hadde satt seg ned og brukte varden som ly. Hun hadde tent på et kokeapparat og skulle koke seg kaffe. Vi fikk henne til å ta bilde av oss med skiltet.

Her er målet.

Vi gikk litt lenger ned på siden og fant oss en relativt lun plass. Her tok vi frem lunchen og kaffen og koste oss "storligen". Det kom frem både skiver, kjeks, frukter, lapper, ja en masse godt.

Herfra hadde vi fin utsikt, vi fikk også besøk av et par snille måker. De holdt seg på avstand.

Så var det å komme seg videre. For å få en rundtur måtte vi som sagt gå over Lutsifjellet. Her var det også en varde, men ingen skilt. Videre gikk vi ned Mattirudlå og ned til Paradisskaret. Veien ned Mattirudlå var ganske bratt og krevende.

Veien videre bort over til parkeringsplassen var både steinet og våt. Her traff vi på en barnehage med sikkert 20 - 25 unger som gikk selv oppå de store steinene. Imponerende. Vi måtte bare skryte av de.

En fin tur.

Været: Skyet med ubetydelig regn.

Temperatur: ca 10 grader.

Lengde: ca 5 km

Varighet: ca 3 timer

Oppstigning: 231 m

Trudelutt

Martin

Bjørndalsfjellet 24.04.2018

Hei.
Så var det tirsdag igjen og vår ukentlige fjelltur. Målet som ble valgt var Bjørndalsfjellet.

Vi startet som vi har gjort de 2 siste gangene, på Gramstad. 

Det startet med et vanskelig parti med steinete sti som var ganske vanskelig å gå på. Etter hvert kom vi til det som kalles Paradisskaret.

Herfra var det steilt oppover. Det gjorde ikke utslag på lendgemåleren, bare på høydemåleren. Det er ikke lett å se på bildene.

Men, vi slet oss oppover til vi kom til Mattirudlå. Her tok vi oss en pause. Vi satte oss ned å begynte å se oss omkring, flott utsikt ned til Lutsivannet.

                                     
    

Så oppdaget vi tåka som kom sigende ned fjellsidene. Etter en kort diskusjon kom fjellvettsreglene frem i hodene våre og vi dro frem spesielt 2, nemlig Vis respekt for været og Vend i tide, det er ingen skam å snu.

Dermed ble det å kave seg nedover samme vei som vi hadde kavet oss opp. Selv om vi gikk forsiktig nedover gikk det mye raskere.

Så bestemte vi oss for å gå til Kubbetjørn. Ikke så lange biten, men vi hadde ikke vært der før, så hvorfor ikke.

Her var det bord så her fant vi frem lunchpakkene og kaffen vår. Det ble litt vått, men pytt pytt, det må man regne med når man er på tur i naturen.

Herfra gikk vi på en gangvei ned mot Fjogstadveien. Her fant vi denne koselige kubbestolen.

Så var en avkortet, men ganske tung tur over.

Været:

Litt regn, lite vind. Temperatur ca 10 grader.

Lengde: 4,5 km

Stigning: 115 m

Trudelutt

Martin

Fjogstadnuten 17.04.2018

Hei,
Igjen så startet vi turen fra parkeringsplassen på Gramstad. I dag skulle vi opp på Fjogstadnuten. Der har vi ikke vært før. Gikk i motsatt retning av da vi kom ned fra Dalsnuten i sist uke. Foran oss gikk det en barnehage med sikkert 50 - 60 smårollinger. Det så ut som de koste seg en hel haug.

Da vi kom oppå flaten delte stien seg og vi tok retning Fjogstadnuten. Det var godt skiltet og godt merket oppover hele stien. Ingen problemer med å finne fram. Ingen særskilt vanskelige partier, det var bare å kose seg på veien opp.

På toppen blåste det ganske mye, men vi fant en lun plass og tok oss en kopp kaffe og slappet av. Vi så noen andre "fjellgeiter" som også var på tur, men de var ikke mange i dag.

På veien ned fra toppen, kom vi til et veiskille. Det var et skilt som viste bare en retning ned, men det var også en annen godt merket sti som ikke var skiltet. Vi tok den uskiltede veien ned. Det gikk bra, ingen problemer.

En fin tur i bra vær.

Været:

For det meste skyet. Temp. 8-10 grader.

Noe vind på toppen.

Stigning: 221 m

Trudelutt

Martin

Dalsnuten 10.04.2018

Hei,
Denne gangen hadde vi bestemt på forhånd at vi skulle starte fjellturene 2018 pent og pyntelig med å bestige Dalsnuten. Egentlig ingen stor utfordring, men det var vår første tur i år.

Vi parkerte som vanlig på Gramstad og spasserte oppover veien i moderat tempo. Foran oss, bare 100 - 200 meter foran oss fòr det en dame oppover. etter en liten stund kom vi til et veiskille hvor vi kunne gå opp til Øvre Eikenuten eller ta beine veien til Dalsnuten. Dama foran oss tok veien opp til Øvre Eikenuten og vi etter. Men, hun gikk så fort at vi ikke hadde sjangs til å følge henne. Før vi var oppe på toppen var hun på vei ned igjen.

Første toppen er nådd.

 

Så bar det videre til selve målet, Dalsnuten. Av skiltingen ble vi anvist å gå østover i lengderetningen mot "Skjerpa trappene" i stedet for å gå opp fra vestsiden. Men, pyttsann vi var jo ute for å røyne oss litt, det kjentes i lårene.

Vel oppe fant vi oss en lun plass for kaffekoppen. I tillegg hadde jeg kjøpt med hver sin bursdagskake som vi fortærte på toppen. Her oppe var det flere mennesker og hunder. vi kom i snakk med et par damer og en av disse tok bildet.

 

Ruten vi valgte ned var så bratt, at vi nesten måtte sette oss å renne på baken nedover. Men, vi kom da helskapte ned, uten problemer.

En fin tur i flott vær.

Været:

For det meste solskinn. Temp. 8-10 grader.

Noe vind på toppen.

Trudelutt

Martin